Forfatter:
I starten av det 20-århundret var antageligvis Israel Zangwill den mest kjente jøden i den engelskspråklige verden. Han ble født i London i 1864. Han bodde i deler av barndommen sin med familien sin i Plymouth og Bristol, men de bosatte seg til slutt i øst enden av London, og der gikk Israel Zangwill på en jødisk friskole som han etterhvert også underviste på. Han tok videreutdannelsen sin på «The University of London» i 1884.
Zangwill begynte sin karrière som journalist, før han begynte å skrive noveller. Novellene han skrev var om aktuelle temaer og han var ivrig etter å forandre samfunnet. Han giftet seg med den feministiske skribenten Edith Ayrton, som var opptatt av det samme som ham, i 1903.
Nærmere det 19. århundret ble noen av verkene til Zangwill dramatisert, og av hans mange verk så var det «The melting pot» som ble mest suksessfull. Den ble først fremført i 1908. Verkene hans har også blitt fremført ganske nylig. Den siste fremføringen jeg fant var faktisk i 2006.
Da Israel Zangwill døde i 1926 sørget den jødiske verdenen over tapet av en litterær tolk, forsvarer og en offentlig figur.
Vi har jobbet med en et av verkene hans, nemlig «Hun som brøt sabbaten».
Denne novella handler om en eldre dame som er veldig religiøs. I novellen er denne damen på dødsleiet, og dermed tenker hun tilbake på hva hun har opplevd i livet sitt. På den tiden hun tenker tilbake til er det sabbat. Hun tar tradisjonene og reglene som sabbaten inneholder veldig alvorlig, og det oppstår derfor et dilemma for henne da hun mottar et brev fra sønnen som skriver at han er syk. Moren tenker med en gang at det må være alvorlig, og tenker på at hun har hørt rykter om kolera, og vil dra til han med en gang. Sønnen bor et stykke unna, og i sabbaten er det jo ikke lov til å arbeide, spesielt ikke å få noen andre til å arbeide, derfor kan hun ikke ri eller bruke noen hjelpemidler. Noe som hører under Talmuds definisjon av arbeid. Hun bestemmer seg for å ta beina fatt og gå de seks milene til den dødssyke sønnen, selv om det egentlig er en grense på at hun kun kan gå 2000 meter utenfor landsbyen sin. Denne avstanden var fastsatt av rabbinernes lov. Gåturen blir ikke lett for henne, hvor hun får vondt i bena og blir utslitt, men hun er en veldig sta dame som setter både familien og sabbaten høyt, derfor motiverer hun seg selv ved å be og håpe at hun rekker frem i tide. I tillegg var mat var en ulovlig bør å slepe på, og hun kunne heller ikke kjøpe seg mat, for det kunne man ikke på denne hellige dagen. Det stopper en mann med kjerre og spør om hun vil ha skyss, men hun takker nei, selv om hun er helt utslitt. Når hun endelig er fremme hos sønnen, er han allerede død. Hun synger en hebraisk hymne sammen med sønnens kone og barnebarna.
Med denne novella tror jeg at forfatteren prøver å si at religion er viktig, men familie står like høyt.
I starten av det 20-århundret var antageligvis Israel Zangwill den mest kjente jøden i den engelskspråklige verden. Han ble født i London i 1864. Han bodde i deler av barndommen sin med familien sin i Plymouth og Bristol, men de bosatte seg til slutt i øst enden av London, og der gikk Israel Zangwill på en jødisk friskole som han etterhvert også underviste på. Han tok videreutdannelsen sin på «The University of London» i 1884.
Zangwill begynte sin karrière som journalist, før han begynte å skrive noveller. Novellene han skrev var om aktuelle temaer og han var ivrig etter å forandre samfunnet. Han giftet seg med den feministiske skribenten Edith Ayrton, som var opptatt av det samme som ham, i 1903.
Nærmere det 19. århundret ble noen av verkene til Zangwill dramatisert, og av hans mange verk så var det «The melting pot» som ble mest suksessfull. Den ble først fremført i 1908. Verkene hans har også blitt fremført ganske nylig. Den siste fremføringen jeg fant var faktisk i 2006.
Da Israel Zangwill døde i 1926 sørget den jødiske verdenen over tapet av en litterær tolk, forsvarer og en offentlig figur.
Vi har jobbet med en et av verkene hans, nemlig «Hun som brøt sabbaten».
Denne novella handler om en eldre dame som er veldig religiøs. I novellen er denne damen på dødsleiet, og dermed tenker hun tilbake på hva hun har opplevd i livet sitt. På den tiden hun tenker tilbake til er det sabbat. Hun tar tradisjonene og reglene som sabbaten inneholder veldig alvorlig, og det oppstår derfor et dilemma for henne da hun mottar et brev fra sønnen som skriver at han er syk. Moren tenker med en gang at det må være alvorlig, og tenker på at hun har hørt rykter om kolera, og vil dra til han med en gang. Sønnen bor et stykke unna, og i sabbaten er det jo ikke lov til å arbeide, spesielt ikke å få noen andre til å arbeide, derfor kan hun ikke ri eller bruke noen hjelpemidler. Noe som hører under Talmuds definisjon av arbeid. Hun bestemmer seg for å ta beina fatt og gå de seks milene til den dødssyke sønnen, selv om det egentlig er en grense på at hun kun kan gå 2000 meter utenfor landsbyen sin. Denne avstanden var fastsatt av rabbinernes lov. Gåturen blir ikke lett for henne, hvor hun får vondt i bena og blir utslitt, men hun er en veldig sta dame som setter både familien og sabbaten høyt, derfor motiverer hun seg selv ved å be og håpe at hun rekker frem i tide. I tillegg var mat var en ulovlig bør å slepe på, og hun kunne heller ikke kjøpe seg mat, for det kunne man ikke på denne hellige dagen. Det stopper en mann med kjerre og spør om hun vil ha skyss, men hun takker nei, selv om hun er helt utslitt. Når hun endelig er fremme hos sønnen, er han allerede død. Hun synger en hebraisk hymne sammen med sønnens kone og barnebarna.
Med denne novella tror jeg at forfatteren prøver å si at religion er viktig, men familie står like høyt.
1 kommentar:
Så bra at du har satt inn et bilde, det gjør seg!
Legg inn en kommentar