mandag 24. november 2008

Oppgave om stilperioder=)

Antikken:
Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, Pnyx, nedenfor Akropolis. Idealisert maleri av Philipp von Foltz, 1853.
Antikken regnes fra 700-tallet f.Kr. til ca. 500 e.Kr. I denne tiden dominerte grekerne og romerne middelhavsområdet. Fra 700-tallet f.Kr. levde grekerne i ulike polisstater. En polisstat bestod av en by med et omliggende landbruksdistrikt. Jernet var tatt i bruk, og våpenføre, frie menn deltok i varierende grad i styret av polisen. Kvinner stod utenfor politikken, og slaver ble sett på som eiendom.
Typisk med slike bilder i antikken.
Romansk stil:
Église de La Trinité, L'Abbaye-aux-Dames, Caen.
Romansk kunst er kunsthistorisk periode fra høymiddelalderen som er preget av sin antikke arv fra Romerriket, romersk kunst. Den omfatter perioden fra hovedsakelig fra rundt 1000 til 1200 og henviser til en «romeraktig» rundbuestil. Den er ikke preget av et fast system til tross for dens karakteristiske trekk. Romansk kunst ble avløst av gotisk kunst i Vest-Europa.

Ekspresjonisme:
Lyrikeren av Egon Schiele 1911

Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film og arkitektur. At et kunstverk er «ekspresjonistisk» betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte kantete, nervøst og voldsomt.

Kubisme: Portrett av Picasso av Juan Gris - 1912
Kubistene malte ikke et motiv bare fra en bestemt kant, men viste motivet som om det er sett fra forskjellige steder på samme tid. Dette var et forsøk på å presentere motivet på en så helhetlig måte som mulig. Ofte vil disse planenes overflate møtes med kanter som ikke viser noe gjenkjennelig dybdeperspektiv. Bakgrunnen og motivets plan møter hverandre på en måte som skaper bare en overfladisk dybdefølelse; noe som regnes som en av karakteristikkene ved kubismen. Kubismen var en komplett og klart definert estetikk.


Surrealisme:

Den spanske surrealisten Joan Miró skulpturgruppe Deux Personnages Fantastiques ved La Défense i Paris. Den surrealistiske bildestilen fikk stor betydning for all moderne visuell kommunikasjon på 1900-tallet.

Surrealisme er en kunstretning i billedkunsten og litteraturen som ble inspirert av det ubevisste slik som det blir betraktet av psykoanalysen. Den oppsto i begynnelsen av det 20. århundre. Retningen forsøkte å fremstille det ubevisste og benyttet underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse


Modernisme:
Hans Hofmann, "The Gate", 1959–1960

Modernismen beskriver en rekke kulturelle bevegelser forankret i endringer i vestlige samfunn i de sene nittende og tidlige tjuende århundre. Begrepet dekker en rekke reformere bevegelsene i kunst, arkitektur, musikk, litteratur og anvendt kunst som fremkom i denne perioden. På sitt mest grunnleggende nivå, modernisme kunne beskrives som eksperimentering og fragmentering av den menneskelige erfaring, karakteriseres av avvik fra normer i samfunnet


Postmodernisme:
Eksempel på postmoderne kunst. Jeff Koons' Puppy på Documenta i Bilbao 1992
Postmodernismen er sentrert rundt et oppgjør med modernismens idealer. I postmodernismen angripes oppfattelsen av universelle sannheter, og det fokuseres på en fragmenteret anskuelse.

Renessansen:
"Gud gir liv til Adam", detalj fra Michelangelos Det sixtinske kapell. 1512
I renessansen begynte folk å tenke annerledes. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i stedet for Gud i sentrum av tankegangen, og dette banet veien for ideen om kunstens egenverdi og om renessansemannen med sine mange talenter. Mens litteraturen stort sett handlet om religiøse tema i middelalderen, vokser det frem en verdslig litteratur med politiske og filosofiske temaer. Innen bildende kunst og skulptur fjernet man seg fra normene, tradisjonene, stivheten og kirkens monopol som oppdragsgiver. I stedet for stive, gotiske helgenskulpturer med blikket vendt mot himmelen kom det naturlige menneskegjengivelser som Michelangelos David, i stedet for madonnaavbildninger kom Mona Lisas mystiske smil. Innen arkitekturen kastet man vrak på gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma. Vitenskapsmenn begynte å stille spørsmål ved kirkens dogmer, og gjorde store framskritt innen astronomi, matematikk og fysikk. Alle disse elementene bidro til en varig endring i Europa.



Rokokko:en del av Antoine Watteaus: "Innskipningen til Cythera" (1717).

Svermeriske par i silke og pudderparykker i vakre landskap er typisk. Rokokkomalerier kan virke både søtladne og overfladiske. Men de kan også betraktes som viktige dokumenter over en tid hvor følelser endelig blir tatt på alvor.

Periodens fremste kjennetegn er asymmetriske former, S-formete og C-formete kurver med blomster, lyse og lette farger, og naturalistiske motiver. Den kom mest til uttrykk i interiører, i møbelkunst og i kunsthåndverk.



Barokken:Eksempel på det barokke maleriet: Caravaggio, St. Peters Korsfestelse (1600).
Barokken verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, det kan vi se på dette bildet hvor vi hopper rett inn i en hendelse.



Kilder: http://historievg2.cappelen.no/
http://da.wikipedia.org

onsdag 15. oktober 2008

"Den store reisen"

Vi har i det siste jobbet med NRKs program «Den store reisen». Vi har sett episode 2 i denne serien på skolen og han fått noen oppgaver å jobbe med. Her er besvarelsene mine:

Oppgave 1. Studer to kommunikasjonssituasjoner hos familien Berg og familien Alsos. Hvilke av gruppene lykkes best med kommunikasjonen og hvorfor? Se både verbal og nonverbal kommunikasjon. Husk at konteksten også er viktig. Hva slags holdnonger folk har i utgangspunktet kan telle mye for hvordan kommunikasjonen blir. Husk også at kommunikasjonen er avhengig av to parter.

- Jeg vil studere kommunikasjonssituasjonen hvor familien Berg er samlet for møte med Himbaene og når Himbaene snakker med de to damene i familien Berg.
Når det har gått et par dager innkaller Himbaene familien berg til et møte for å få dem til å forstå mer av kulturen deres. Her oppstår det jo selvsagt kommunikasjonsproblemer og missforståelser siden de to folkeslagene snakker forskjellig språk. Himbaene prøver å forklare familien Berg at de ikke må vaske deg ved å gjøre bevegelser med hendene sine som viser til å vaske seg. Familien Berg forstår dette som at de må beskytte seg mot solen, eller male seg slik som de har gjort. Det tar ganske lang tid før familien berg forstår hva Himbaene prøver å formidle.


Noe av det samme skjer når de kvinnelige Himbaene prøver å få bedre kontakt med kvinnene i Bergfamilien. Den ene damen prøver å klemme den norske datteren, men datteren dytter henne bort. Himba kvinnen prøver å fortelle den norske jenta at hun liker henne, at hun er velkommen, derfor tar hun på henne. Den norske jenta opplever dette som ubehagelig og forstår ikke hvorfor kvinnen er så påtrengende. Dette gjør Himba kvinnen frustrert. Hun tar henne på skuldrene for å prøve å få den norske jenta til å forstå, men jenta tar det som at hun mener at hun må passe seg for solen.



- I familien Alsos vil jeg studere kommunikasjonssituasjonen hvor det er på tide å vaske seg i elva, og når de skal spise ekorn.
I motsetning til hos Himbaene, vasker Mentawaene seg, men de bare bader i elva. Familien Alsos blir litt skeptiske når de ser den brune elva de bader i, men allikevel bader både moren og den ene datteren i familien. Dette viser at familien Alsos er villige til å tilpasse seg kulturen til stammen. Når de skal spise, har Mentawaene fanget ekorn som de skal koke i en kjele. Dette blir ikke godt tatt imot av familien Alsos, men alle smaker på ekornene etterhvert bortsett fra den minste jenta som ikke vil fordi hun synes at ekorn er så søte. Igjen er familien Alsos åpne for utfordringer.


- Jeg synes at familien Alsos lykkes best med kommunikasjonen av de to familiene fordi familien Alsos er mer åpne og er villige til å tilpasse seg. Familien Berg er mer skeptiske og derfor går ikke kommunikasjonen så bra. Dette har da med holdningene å gjøre. Mentawaene som familien Berg er hos blir frustrerte fordi familien nekter å tilpasse seg kulturen deres. Konteksten som disse to familiene er i, er veldig lik, så konteksten er ikke avgjørende om det er forskjell på kommunikasjonen de har med stammene sine.




Oppgave 2. Velg en av disse kommunikasjonssituasjonene og beskriv ved hjelp av kulturfiltermodellen.


- Jeg vil velge den kommunikasjonssituasjonen hvor familien Berg blir innkalt til et møte. Her er den intenderte meningen at familien Berg ikke må vaske seg. Mannen fra Himba-stammen, som er senderen, prøver å forklare dette ved å ta seg til ansiktet som om han skulle ha vasket det. Dette er for han et nonverbalt tegn på å vaske seg. Kulturfilteret til denne mannen blir preget av hans tradisjoner, kultur og hans holdninger til å vaske seg, fordi denne stammens tradisjoner inneholder det med å ikke vaske seg. Familien Berg, som er mottakeren, tolker dette som at han mener at de bør smøre seg med solkrem eller male seg som de. Det er slik de tolker det nonverbale tegnet til senderen. Fordi kulturfilteret deres blir preget av at de er helt avhengige av å vaske seg. Det er helt utenkelig for den å ikke gjøre det fordi det har blitt en del av livsstilen deres, derfor tror de at stammen må mene noe annet. Konteksten i denne situasjonen spiller også en rolle. For de stammen spiller det ingen rolle om de lever skittent, men for den norske familien virker dette rart, og hvis de hadde fått gjort som de vill hadde de antageligvis vasket seg mer når de er hos stammen enn de ville gjort hjemme i Norge. Etterhvert forstår familien Berg at de ikke får lov til å vaske seg. Da blir dette til slutt den mottatte meldingen.



Oppgave 3. Drøft om Den store reisen kan bidra til kulturell forståelse eller om serien underbygger fordommer.


- Jeg tror at denne serien kan bidra til kulturell forståelse, fordi vi ser hvordan disse stammene lever og blir kjent med kulturen deres. I tillegg ser vi at de er veldig gjestfrie og hyggelige. De er veldig spente på å lære om vår kultur og de er veldig interesserte i å få kontakt med de som kommer på besøk til dem. Når vi ser at disse nordmennene lever slik som denne stammen gjør, så gjør det at vi tenker hvordan vi ville ha oppført oss dersom vi hadde vært der og det gjør at vi får forståelse for kulturen til stammen. På en annen side så gjør disse stammene mye annerledes enn oss, og kanskje noe vi ikke synes er noe særlig, så derfor kan det hende at noen synes at de er ekle og hygieniske. Dette er noen av de fordommene vi har til slike stammer. Slik som at de ikke vasker seg, de spiser ting som vi synes er ekle, de er nakne hele tiden og så videre. Dette kan virke negativt siden denne serien bekrefter nettopp disse fordommene.
Jeg synes egentlig at «Den store reisen» gjør litt av begge disse tingene, men jeg synes samtidig at det er mer positive ting med serien enn negative. Jeg tror det er sunt for mange nordmenn å se hvor godt de egentlig har det, og samtidig innse at de burde være takknemlige for det de har.

onsdag 8. oktober 2008

"Hun som brøt sabbaten"


Forfatter:
I starten av det 20-århundret var antageligvis Israel Zangwill den mest kjente jøden i den engelskspråklige verden. Han ble født i London i 1864. Han bodde i deler av barndommen sin med familien sin i Plymouth og Bristol, men de bosatte seg til slutt i øst enden av London, og der gikk Israel Zangwill på en jødisk friskole som han etterhvert også underviste på. Han tok videreutdannelsen sin på «The University of London» i 1884.
Zangwill begynte sin karrière som journalist, før han begynte å skrive noveller. Novellene han skrev var om aktuelle temaer og han var ivrig etter å forandre samfunnet. Han giftet seg med den feministiske skribenten Edith Ayrton, som var opptatt av det samme som ham, i 1903.
Nærmere det 19. århundret ble noen av verkene til Zangwill dramatisert, og av hans mange verk så var det «The melting pot» som ble mest suksessfull. Den ble først fremført i 1908. Verkene hans har også blitt fremført ganske nylig. Den siste fremføringen jeg fant var faktisk i 2006.
Da Israel Zangwill døde i 1926 sørget den jødiske verdenen over tapet av en litterær tolk, forsvarer og en offentlig figur.
Vi har jobbet med en et av verkene hans, nemlig «Hun som brøt sabbaten».
Denne novella handler om en eldre dame som er veldig religiøs. I novellen er denne damen på dødsleiet, og dermed tenker hun tilbake på hva hun har opplevd i livet sitt. På den tiden hun tenker tilbake til er det sabbat. Hun tar tradisjonene og reglene som sabbaten inneholder veldig alvorlig, og det oppstår derfor et dilemma for henne da hun mottar et brev fra sønnen som skriver at han er syk. Moren tenker med en gang at det må være alvorlig, og tenker på at hun har hørt rykter om kolera, og vil dra til han med en gang. Sønnen bor et stykke unna, og i sabbaten er det jo ikke lov til å arbeide, spesielt ikke å få noen andre til å arbeide, derfor kan hun ikke ri eller bruke noen hjelpemidler. Noe som hører under Talmuds definisjon av arbeid. Hun bestemmer seg for å ta beina fatt og gå de seks milene til den dødssyke sønnen, selv om det egentlig er en grense på at hun kun kan gå 2000 meter utenfor landsbyen sin. Denne avstanden var fastsatt av rabbinernes lov. Gåturen blir ikke lett for henne, hvor hun får vondt i bena og blir utslitt, men hun er en veldig sta dame som setter både familien og sabbaten høyt, derfor motiverer hun seg selv ved å be og håpe at hun rekker frem i tide. I tillegg var mat var en ulovlig bør å slepe på, og hun kunne heller ikke kjøpe seg mat, for det kunne man ikke på denne hellige dagen. Det stopper en mann med kjerre og spør om hun vil ha skyss, men hun takker nei, selv om hun er helt utslitt. Når hun endelig er fremme hos sønnen, er han allerede død. Hun synger en hebraisk hymne sammen med sønnens kone og barnebarna.
Med denne novella tror jeg at forfatteren prøver å si at religion er viktig, men familie står like høyt.

mandag 22. september 2008

Faget


Kommunikasjon og kultur er et fag som i hovedsak handler om hvordan vi kommuniserer og kulturmøter. Vi jobber blant annet med nonverbal kommunikasjon som kroppsspråk og ser på forskjellige kulturer i forskjellige land. Jeg synes at dette er et spennende fag fordi man får et innblikk i skikker og kulturer i andre land. Man begynner også å tenke mer over forskjellige kommunikasjonssituasjoner og blir mer bevisst på hva slags signaler man selv og andre sender ut uten å tenke så mye over det. Dette året håper jeg å lære mer om andre kulturer og hva de gjør annerledes enn oss, og om ulike måter vi kommuniserer på.